Før helga ble jeg med på en tur sørover. Vi fulgte i grove trekk Rusizi-elva og kjørte ned til Tanganyika-sjøen. Fordi verken jeg eller bilen hadde visum/innreisepapirer til Rwanda og Burundi, kunne vi ikke utenlands på gode veier, men måtte holde oss innenfor Kongo og kjøre over fjellet på temmelig fæle veier. Siden det er tørke er det ikke vanskelig å komme fram - så ikke en kubikkcentimeter med gjørme på hele turen - men det er ikke akkurat behagelig å bli kasta fram og tilbake av de ulendte veiene, og det går ikke akkurat fort. Vi hadde vel en gjennomsnittsfart på 10 km/t på store deler av strekninga...
Fjellet var tørt og nærmest gult - bare litt uttørka gress og småkratt, dekket av støv. Men nede på sletta igjen var det tross alt ganske frodig, med en imponerende matproduksjon.
Vi fikk etter hvert høre at det kanskje var kamper lenger fram på veien, og stansa i Baraka og snakka med folk høyt oppe i systemet der, som bekrefta at deres menn (dvs regjeringssoldater) var sendt ut og sloss nå mot Mayi-mayi-rebeller. Så vi besøkte kirka og helsesenteret, og satte nesa mot Bukavu igjen...
Sånn kan det gå... Det er jo greit å være helskinna hjemme igjen. Ut på tur, alltid lur :-)
Fjellet var tørt og nærmest gult - bare litt uttørka gress og småkratt, dekket av støv. Men nede på sletta igjen var det tross alt ganske frodig, med en imponerende matproduksjon.
Vi fikk etter hvert høre at det kanskje var kamper lenger fram på veien, og stansa i Baraka og snakka med folk høyt oppe i systemet der, som bekrefta at deres menn (dvs regjeringssoldater) var sendt ut og sloss nå mot Mayi-mayi-rebeller. Så vi besøkte kirka og helsesenteret, og satte nesa mot Bukavu igjen...
Sånn kan det gå... Det er jo greit å være helskinna hjemme igjen. Ut på tur, alltid lur :-)
No comments:
Post a Comment