Ja, forrige uke var det valg her i Sør-Afrika, og som ventet blir Jacob Zuma den neste presidenten. Det var et bra valg, med godt oppmøte og mye entusiasme. En kamerat kom hjem, ganske utslitt etter å ha stått i kø for tre timer. Men han var heldig, andre har stått i både seks og åtte timer for å få stemme.
ANC mistet 2/3-flertallet de har hatt siden demokratiet ble innført i 1994, og det er betryggende, for det betyr at de ikke kan endre grunnloven på egen hånd. Pga Zumas manglende respekt for loven (han har klart å omgå korrupsjonsanklager, f.eks.) har det vært litt bekymring for 2/3-flertallet, så mange stemte opposisjonspartier for å hindre det.
ANC har faktisk mistet velgere i alle provinser unntatt her i KwaZulu-Natal, og det sier noe om hvilken rolle etnisitet har spilt. Zuma er nemlig zulu, og kanskje hovedgrunnnen til at han er presidentkandidat nå er at alle ANC-ledere fram til nå har vært xhosaer, og zulustammen er den andre store stammen her i Sør-Afrika, så de måtte nå få en leder. Zuma spilte mye på etnisitet under voldtektssaken mot ham, og det går an å si at han har stått fram som en zulu mer enn som en sørafrikaner...
Men for å fokusere på noe som er bra her i landet: Sør-afrikanere i utlandet hadde anledning til å stemme, og det tror jeg er første gang for et afrikansk land. Jeg tar det jo som en selvfølge at jeg kan stemme ved konsulatet her i Durban når det er valg i Norge, men det er faktisk ikke en mulighet for statsborgere fra mange andre land. I Afrika er det nokså kontroversielt, siden landsmenn i utlandet ofte er i opposisjon til det sittende styret. Tenk for eksempel om zimbabwere i utlandet kunne stemme - da ville nok resultatet sett ganske annerledes ut. Men Sør-Afrika åpnet ambassadene sine for forhåndsstemming, så det er et stort skritt for demokratiseringen.
Og Sør-Afrika blir nå på tredjeplass for kvinner i parliamentet, etter Rwanda og Sverige. Parliamentet her er med andre ord mer kjønnslikt enn stortinget i Norge. Ikke verst at Afrika har 2 av topp 3 plasseringene i verden!
Thursday, April 30, 2009
Long time no see
Har vært stille en stund nå. Sorry, men jeg har vært sjuk - helt siden vi kom tilbake fra Kongo faktisk. Men i går ettermiddag snudde det, så nå er jeg på vei opp og det er en fantastisk følelse! Jeg dro til helseklinikken på campus og fikk en vitaminsprøyte i baken, og det gjorde biffen. Jeg trodde ærlig talt at vitaminsprøyte bare ble brukt i figurativ tale, men neida. Legen tilbød meg faktisk en sprøyte med vitaminer, og jeg sa ja takk.
Så det er fantastisk deilig å kjenne at kreftene vender tilbake. Jeg ligger etter på 8 oppgaver (en er bare 6 sider, men resten ligger på rundt 20), så det er virkelig på tide at jeg får tilbake energien og arbeidskraften. Heldigvis har jeg greie lærere, og har så langt ikke fått minuskarakterer for sene innleveringer. Men uansett, en kjempelettelse å kjenne at jeg begynner å bli frisk igjen.
Så hurra for det!
Så det er fantastisk deilig å kjenne at kreftene vender tilbake. Jeg ligger etter på 8 oppgaver (en er bare 6 sider, men resten ligger på rundt 20), så det er virkelig på tide at jeg får tilbake energien og arbeidskraften. Heldigvis har jeg greie lærere, og har så langt ikke fått minuskarakterer for sene innleveringer. Men uansett, en kjempelettelse å kjenne at jeg begynner å bli frisk igjen.
Så hurra for det!
Wednesday, April 22, 2009
Valg i Sør-Afrika i dag
Nå er sannhetens time nær, og folk går mann og kvinne ut av huse for å stemme i dag. Det har vært mye rabalder, men nå er det rolig og jeg er ikke bekymret for vold eller opptøyer.
Rabalderet har stort sett dreid seg om Zuma og om han skal rettsforfølges for korrupsjonsanklagene eller ikke, og det bråket gav seg mens jeg var borte på påskeferie - da bestemte nemlig Durban High Court at anklagene skulle henlegges. Det var visstnok kaos i gatene her i Durban da, med mange av hovedgatene avstengt.
Ingen av opposisjonspartiene er store nok til å true ANC, så det er ingen spenning - og derfor heller ingen grunn til opptøyer - rundt hvem som blir vinneren av valget og hvem som danner regjering. Og nå når ANCs presidentkandidat Jacob Zuma ikke står overfor rettssak og fengsel, er det heller ingen spenning rundt hvem som blir president.
Han er likevel en omstridt person, og etter min mening ingen god lederkandidat for landet. I forbindelse med voldtektssaken mot ham tidligere, uttalte han at han, etter å ha hatt ubeskyttet sex med en kvinne han visste var hiv-positiv, tok en dusj for å beskytte seg. En dusj kan ikke gjøre verken fra eller til for hiv-smitte, og det er temmelig uheldig at en offentlig lederfigur som Zuma går ut med slik villedende informasjon - i et land med en av verdens høyeste antall hiv-smittede.
Men den tidligere presidenten Mbeki var enda verre. Han sa at medisiner er farlig og at folk må spise rødbeter i stedet.
Så ANCs heroiske lederskapstid er forbi. Chief Albert Luthuli fikk Nobels fredspris en gang på 1960-tallet, og Nelson Mandela er jo kjent for alle. Det skal nok mye til å fylle skoene til frigjøringshelter, og det skal helt andre egenskaper til å lede et demokratisk land enn å lede en motstandsbevegelse. Men det er trist å se hvor landet er på vei, og hvis det virkelig er slik at en (tidligere) så rik motstandsbevegelse ikke har bedre lederkandidater - med integritet, med evne til å samle, gi håp og inspirere til innsats for å bygge landet - da er jeg på nippet til å kalle det tragisk.
Rabalderet har stort sett dreid seg om Zuma og om han skal rettsforfølges for korrupsjonsanklagene eller ikke, og det bråket gav seg mens jeg var borte på påskeferie - da bestemte nemlig Durban High Court at anklagene skulle henlegges. Det var visstnok kaos i gatene her i Durban da, med mange av hovedgatene avstengt.
Ingen av opposisjonspartiene er store nok til å true ANC, så det er ingen spenning - og derfor heller ingen grunn til opptøyer - rundt hvem som blir vinneren av valget og hvem som danner regjering. Og nå når ANCs presidentkandidat Jacob Zuma ikke står overfor rettssak og fengsel, er det heller ingen spenning rundt hvem som blir president.
Han er likevel en omstridt person, og etter min mening ingen god lederkandidat for landet. I forbindelse med voldtektssaken mot ham tidligere, uttalte han at han, etter å ha hatt ubeskyttet sex med en kvinne han visste var hiv-positiv, tok en dusj for å beskytte seg. En dusj kan ikke gjøre verken fra eller til for hiv-smitte, og det er temmelig uheldig at en offentlig lederfigur som Zuma går ut med slik villedende informasjon - i et land med en av verdens høyeste antall hiv-smittede.
Men den tidligere presidenten Mbeki var enda verre. Han sa at medisiner er farlig og at folk må spise rødbeter i stedet.
Så ANCs heroiske lederskapstid er forbi. Chief Albert Luthuli fikk Nobels fredspris en gang på 1960-tallet, og Nelson Mandela er jo kjent for alle. Det skal nok mye til å fylle skoene til frigjøringshelter, og det skal helt andre egenskaper til å lede et demokratisk land enn å lede en motstandsbevegelse. Men det er trist å se hvor landet er på vei, og hvis det virkelig er slik at en (tidligere) så rik motstandsbevegelse ikke har bedre lederkandidater - med integritet, med evne til å samle, gi håp og inspirere til innsats for å bygge landet - da er jeg på nippet til å kalle det tragisk.
Sunday, April 19, 2009
Kigali Memorial Centre
Irene Umutoni og Uwamwezi
6 og 7 år
Søstre
Favorittleke: en dukke de delte
Favorittmat: frisk frukt
Dødsårsak: granat kastet inn i dusjen
Vi besøkte Kigali Memorial Centre, som er et slags museum over folkemordet i 1994. Jeg lot med vilje være å besøke senteret da jeg var i Rwanda sist, for det er sterk kost, og jeg orka ikke å forholde meg til det. Men nå var jeg psykisk forberedt, og vi var to, så det hjalp. Det er et veldig bra senter, og jeg vil absolutt anbefale det for folk som er innom Kigali.
Først er det en historisk gjennomgang eller forklaring av hva som skjedde, deretter er det en seksjon om folkemord generelt (inkludert mot jøder, armenere og andre), og så er det en seksjon om barna som drept i 1994. Alt er fryktelig, men den siste delen er hjerteskjærende.
Først er det et bilde av ei jente, med teksten: "Navn: Mami Npinganzima, Alder: 12 år, Favorittmat: Chips med majones, Dødsårsak: Skutt og drept". Det ble veldig personlig, med alle bildene av disse barna og opplysninger om hva de likte.
David Mugiraneza
10 år
Favorittsport: fotball
Likte: å få folk til å le
Drøm: å bli lege
Siste ord: "Mor, UNAMIR [FNs styrke i Rwanda] vil komme og redde oss."
Dødsårsak: torturert til døde
Aurore Kirezi
2 år
Favorittdrikk: kumelk
Favorittaktivitet: gjemsel med storebror
Dødsårsak: brent levende i Gikondo kapell
Ariane Umutoni
4 år
Favorittmat: kake
Favorittdrikk: melk
Likte: å synge og danse
Dødsårsak: knivstukket i øyet og hodet
Jeg har for dårlig internettforbindelse til å laste opp bilder akkurat nå, men skal gjøre det i morgen på campus.
6 og 7 år
Søstre
Favorittleke: en dukke de delte
Favorittmat: frisk frukt
Dødsårsak: granat kastet inn i dusjen
Vi besøkte Kigali Memorial Centre, som er et slags museum over folkemordet i 1994. Jeg lot med vilje være å besøke senteret da jeg var i Rwanda sist, for det er sterk kost, og jeg orka ikke å forholde meg til det. Men nå var jeg psykisk forberedt, og vi var to, så det hjalp. Det er et veldig bra senter, og jeg vil absolutt anbefale det for folk som er innom Kigali.
Først er det en historisk gjennomgang eller forklaring av hva som skjedde, deretter er det en seksjon om folkemord generelt (inkludert mot jøder, armenere og andre), og så er det en seksjon om barna som drept i 1994. Alt er fryktelig, men den siste delen er hjerteskjærende.
Først er det et bilde av ei jente, med teksten: "Navn: Mami Npinganzima, Alder: 12 år, Favorittmat: Chips med majones, Dødsårsak: Skutt og drept". Det ble veldig personlig, med alle bildene av disse barna og opplysninger om hva de likte.
David Mugiraneza
10 år
Favorittsport: fotball
Likte: å få folk til å le
Drøm: å bli lege
Siste ord: "Mor, UNAMIR [FNs styrke i Rwanda] vil komme og redde oss."
Dødsårsak: torturert til døde
Aurore Kirezi
2 år
Favorittdrikk: kumelk
Favorittaktivitet: gjemsel med storebror
Dødsårsak: brent levende i Gikondo kapell
Ariane Umutoni
4 år
Favorittmat: kake
Favorittdrikk: melk
Likte: å synge og danse
Dødsårsak: knivstukket i øyet og hodet
Jeg har for dårlig internettforbindelse til å laste opp bilder akkurat nå, men skal gjøre det i morgen på campus.
Thursday, April 16, 2009
Hotel Rwanda
Hovedpoenget med turen var flyktningeleirene i Goma, men det var en lang reise dit, og mye som skjedde underveis, sa jeg skal prove a begynne med begynnelsen.
Vi floy til Uganda og tok buss til Rwanda, og der sov vi en natt i Hotel Rwanda - for de som husker den filmen (hotellet heter egentlig Hotel des Mille Collines). Det var ganske spesielt - a tenke pa menneskene som hadde bodd og overlevd og reddet livet i de korridorene, redselen i sengene, forhandlingene rundt restaurantbordene...





Vi floy til Uganda og tok buss til Rwanda, og der sov vi en natt i Hotel Rwanda - for de som husker den filmen (hotellet heter egentlig Hotel des Mille Collines). Det var ganske spesielt - a tenke pa menneskene som hadde bodd og overlevd og reddet livet i de korridorene, redselen i sengene, forhandlingene rundt restaurantbordene...

Bilder
Mens vi venter pa at paskeharen skal finne tid til a fortelle mer, sjekk ut noen bilder fra turen her: http://www.flickr.com/photos/11743037@N03/
Det blir jevnlig (daglig?) lagt ut nye bilder fra turen pa den lenka, sa folg med, folg med!
Det blir jevnlig (daglig?) lagt ut nye bilder fra turen pa den lenka, sa folg med, folg med!
Tuesday, April 14, 2009
Rehema-pasjonen
Paske handler mye om lidelse, og det har virkelig vaert sant for meg dette aret. Jeg har ikke lyttet til noen av Bachs vakre pasjoner, men til kvinners fortellinger om krigslidelser. Jeg har besokt flyktningeleire i Goma, Kongo.
Det har vaert en fantastisk tur. Ganske uvirkelig - omgitt av FN-kjoretoyer og soldater som om vi er midt i et nyhetsklipp pa tv. Ganske uforstaelig - bade ondskapen i mye av lidelsene og kraften til a overleve slik ondskap. Ganske utmattende - jeg ligger i senga med diare na i stedet for a vaere pa skolen...
Har mye a fortelle og kommer snart med bilder.
Det har vaert en fantastisk tur. Ganske uvirkelig - omgitt av FN-kjoretoyer og soldater som om vi er midt i et nyhetsklipp pa tv. Ganske uforstaelig - bade ondskapen i mye av lidelsene og kraften til a overleve slik ondskap. Ganske utmattende - jeg ligger i senga med diare na i stedet for a vaere pa skolen...
Har mye a fortelle og kommer snart med bilder.
Saturday, April 04, 2009
Ut pa tur
Har lite internettid, men ma bare fortelle at jeg er i Kampala, Uganda na!
Spennende paskeplaner i ar... Forteller snart mer!
Spennende paskeplaner i ar... Forteller snart mer!
Subscribe to:
Posts (Atom)