Monday, May 28, 2007

Muntlig eksamen

I dag er dagen - jeg kommer rett fra en vurdering i social work practice (SWP), og i ettermiddag har jeg muntlig zulu. SWP var et rollespill. Jeg var student social worker i praksis i Bhambayi som er en "brakkelandsby" med sterke tradisjonelle verdier (les:kjønnsrollemønster), arbeidsledighet, hiv, dårlige sanitaerforhold og i det hele tatt. Jeg satt på et kontor, og det banka på døra og inn kom en mann. Han var nokså oppbrakt. Han hadde kjørt kona til sykehuset for en rutinekontroll i forbindelse med at hun var gravid i 8. måned. Da han kom for å hente henne sa sykehuspersonalet at hun ikke var der og at hun aldri hadde vaert der. Det viste seg at hun hadde løyet til han og slett ikke var gravid i det hele tatt. Han var blitt driti ut foran hele lokalsamfunnet sitt, han var eldste sønn og måtte føre familienavnet videre, og nå ville han skilles. Så hva gjør man da??

Jeg har spilt klient to ganger for to medstudenter. Den ene gangen var jeg ei 15 år gammel jente som nettopp hadde funnet ut at hun var gravid. Hun kom inn og slo rundt seg og var vanskelig og voldelig, så den stakkars social workeren måtte forsøke å få henne til å roe seg ned for å fortelle hva som hadde skjedd (Jeg kom inn og ropte "Er du sosialarbeideren?" og hun fortalte etterpå at hun hadde hatt mest lyst til å si "Nei, de er" og peke på sensorene våre. Jeg hadde visst vaert nokså skremmende...). Kjaersten hennes hadde sagt at hvis de bare "gjorde det" om dagen ville hun ikke bli gravid, og nå skjønte hun at hun var blitt lurt. Hun var livredd for å fortelle foreldrene, hun ville ikke slutte på skolen, og nå visste hun ikke om hun skulle beholde babyen eller ikke. Hun var rett og slett redd og forvirra og i oppløsning. (Jeg ante ikke at jeg var så god til å skuespillegråte.)

Den andre gangen var jeg en 16 år gammel gutt (!), som hadde en 27 år gammel kjaerste og hun var blitt gravid. Fra å vaere den kuleste i gjengen (siden han hadde en voksen kjaerste), befant han seg nå i en litt ukomfortable situasjon. Det gikk rykter om at hun hadde en annen kjaerste også - en businessmann på businessreise til Italia. Så nå var han forvirra og sint og redd for at hun bare brukte han, han var redd for hiv-statusen sin, han visste ikke om det var hans baby, osv, osv.

Det er ikke enkelt gitt. Livet kan vaere hardt og urettferdig. Som ferske social worker studenter har vi lett for å lete etter enkle løsninger og forsøke å fikse mest mulig. Forhåpentligvis laerer vi oss etterhvert å lytte, og hjelpe klienten å fortelle historien sin, lete etter muligheter og finne egne måter å takle alt på...

Men nå er neste stopp zulu - så jeg må stikke og forsoke å pugge...

4 comments:

Anonymous said...

Hei ingrid! Arti aa lese i bloggen din, e innom mange ganger i uka..
du e jammen meg flink aa beskrive ka som skjer der. Faar jo masse kunnskap om afrika og d du studerer ogsaa!;) Du trives visst veldig godt der.
Her gaar d ganske bra, bare 175 dager igjen til jeg er tilbake i Norge. hehe
-elle i nz

Anonymous said...
This comment has been removed by a blog administrator.
Ellen Cecilie Triumf said...

Hei ingrid!KJempe bra at du oppdaterer bloggen din saa ofte, er innom mange ganger i uka. Jeg faar jo masse kunnskap om afrika og d du studerer, kjempe interessant! Ser ut til at du trives der.
Her gaar d egentlig bra, bare 175 dager igjen til jeg reiser hjem!
-elle i nz

Ellen Cecilie Triumf said...

Hei ingrid!KJempe bra at du oppdaterer bloggen din saa ofte, er innom mange ganger i uka. Jeg faar jo masse kunnskap om afrika og d du studerer, kjempe interessant! Ser ut til at du trives der.
Her gaar d egentlig bra, bare 175 dager igjen til jeg reiser hjem!
-elle i nz