I dag, på den internasjonale kvinnedagen, passer det å glede seg over noen gode nyheter for jenter i hele verden (og dermed også for resten av samfunnet). Det står ikke så fryktelig godt til med stordelen av FNs tusenårsmål, for selv om det går framover med de fleste, går det altfor sakte. Et hederlig unntak skiller seg tydelig ut fra resten, og er enten oppnådd eller antas å oppnås innen 2015 i hele verden med unntak av Oseania: like mange jenter som gutter begynner på barneskolen!
Det er vanskelig for folk i Norge å tenke seg til hva det betyr å ikke kunne å lese og skrive - hvilke konsekvenser det har for samfunnsdeltakelse og dermed samfunnsutvikling. Det er riktignok ikke slik at mennesker som ikke kan lese og skrive ikke kan delta i samfunnet, selvfølgelig. Mitt korte besøk i en landsby utenfor Lucknow (se f.eks. dette blogginnlegget) eller opplevelsene fra en gatebarnorganisasjon i Delhi (se f.eks. dette blogginnlegget) er eksempler på at både unge og gamle, kvinner og menn som ikke er skrivekyndige deltar svært så aktivt i utviklingen av sine lokalsamfunn.
Men å kunne lese og skrive åpner opp for så mange flere muligheter. Også på mikronivå innad i familien. Tenk bare på muligheten til å følge opp skolegangen til sine egne barn hvis man ikke kan lese selv. Forskning viser at mødre med skolegang får sunnere familier der f.eks. barnedødeligheten går betydelig ned.
Skolegang er dessuten en god forutsetning for arbeid i voksen alder, og i følge Jens Stoltenbergs tale i dag kan finansministeren takke norske kvinner daglig: "Hvis norske kvinners yrkesdeltagelse skulle reduseres til gjennomsnittet i OECD, ville verdien av dette produksjonstapet tilsvare hele oljeformuen vår, også den som befinner seg under bakken".
Vi pleier å tenke på oljeformuen som vanvittig stor - og det er den jo også - så dette sier mye om den samfunnsøkonomiske betydningen av kvinner i arbeidslivet. Håper dette kommer statsledere, politikere og aktivister i Afrika, Asia og resten av verden for øret! Statistikken for kvinners yrkesdeltakelse er nemlig vesentlig dystrere enn den for skolegang. Det taper alle parter av samfunnet på. Men utdanning, om det så bare er grunnskole, er en begynnelse!
Og kall meg kanskje pessimist, men jeg synes faktisk det er overraskende at et av tusenårsmålene synes å være innen rekkevidde. En svært gledelig overraskelse, selvfølgelig. Hurra for flere jenter i skolen i hele verden!
Det er vanskelig for folk i Norge å tenke seg til hva det betyr å ikke kunne å lese og skrive - hvilke konsekvenser det har for samfunnsdeltakelse og dermed samfunnsutvikling. Det er riktignok ikke slik at mennesker som ikke kan lese og skrive ikke kan delta i samfunnet, selvfølgelig. Mitt korte besøk i en landsby utenfor Lucknow (se f.eks. dette blogginnlegget) eller opplevelsene fra en gatebarnorganisasjon i Delhi (se f.eks. dette blogginnlegget) er eksempler på at både unge og gamle, kvinner og menn som ikke er skrivekyndige deltar svært så aktivt i utviklingen av sine lokalsamfunn.
Men å kunne lese og skrive åpner opp for så mange flere muligheter. Også på mikronivå innad i familien. Tenk bare på muligheten til å følge opp skolegangen til sine egne barn hvis man ikke kan lese selv. Forskning viser at mødre med skolegang får sunnere familier der f.eks. barnedødeligheten går betydelig ned.
Skolegang er dessuten en god forutsetning for arbeid i voksen alder, og i følge Jens Stoltenbergs tale i dag kan finansministeren takke norske kvinner daglig: "Hvis norske kvinners yrkesdeltagelse skulle reduseres til gjennomsnittet i OECD, ville verdien av dette produksjonstapet tilsvare hele oljeformuen vår, også den som befinner seg under bakken".
Vi pleier å tenke på oljeformuen som vanvittig stor - og det er den jo også - så dette sier mye om den samfunnsøkonomiske betydningen av kvinner i arbeidslivet. Håper dette kommer statsledere, politikere og aktivister i Afrika, Asia og resten av verden for øret! Statistikken for kvinners yrkesdeltakelse er nemlig vesentlig dystrere enn den for skolegang. Det taper alle parter av samfunnet på. Men utdanning, om det så bare er grunnskole, er en begynnelse!
Og kall meg kanskje pessimist, men jeg synes faktisk det er overraskende at et av tusenårsmålene synes å være innen rekkevidde. En svært gledelig overraskelse, selvfølgelig. Hurra for flere jenter i skolen i hele verden!
No comments:
Post a Comment