Dette er ikke noen interiørblogg, men her kommer allikevel et innlegg om hvordan det ser ut hjemme hos meg. Om ikke annet, så kan jeg jo unnskylde det med at "interiør" er et av mange franske ord vi har i det norske språket. "Interessant" er et annet. Så det passer jo bra :) (og vi har til og med ganske riktig uttale, i og med at vi sier "interessang" - litt mer "æ"-aktig åpningsvokal og litt ekstra nasal klang på "ang"-en, så blir det riktig bra!)
Jeg begynner med senga - et viktig møbel!
Enda viktigere er myggnettet. Det er regntid, så beskyttelse mot malaria er nødvendig. Noen av dere kjenner kanskje igjen noen gaver på nattbordet? Gullrammen med kalligrafiskrift fikk jeg allerede på videregående, så den har vært med på mye. De andre er av nyere dato. Uansett et koselig område på rommet mitt - og i skuffen gjemmer det seg en sjokolade...
Om vi går ut av rommet mitt, så kommer vi til en liten gang med dører til to lagerrom og til Ingeborgs soverom. Og trapp ned til førsteetasjen. Pluss døra til badet. Et annet viktig sted.
Det ser kanskje fancy ut å ha vannklosett, men jeg vet neimen ikke. Vi har sjelden vanntilførsel, og et vannklosett uten vann er slett ikke så fancy som man skulle tro. Spesielt ikke om man har diaré. Det har vært stunder da jeg har ønsket meg et hull i bakken i stedet. Der forsvinner i det minste ting (apropos - de som ønsker seg et hull i bakken å forsvinne i når de er flaue aner ikke hva de ønsker seg! Uansett hvor pinlig situasjonen måtte være - å forsvinne ned i et slikt hull er ikke å foretrekke...). Her løper jeg i stedet til vanntønna som ses i forgrunnen og fyller bakebollen (som aldri brukes til baking!) og heller vannet i do - fram og tilbake, fram og tilbake.
Og når vi først er inne på dette med vanntilførsel... Som oftest er det ikke vann i springen her, men når det endelig kommer, er det i større eller mindre grad fylt av jord. Slik at det f.eks. ser slik ut, omtrent like sterk farge som sjampoen min:
Jeg har gitt opp "hvitvask", for å si det sånn... Farga klær er bra! Og de som ikke var farga før, kan nå få være lysegulbrune :) Det er visst ikke slik til vanlig, men nå i regntida er det mye erosjon.
Apropos (også fransk! "à propos de..." = "siden vi snakker om...") tilførsel eller mangel av tilførsel - ikke bare er vanntilførselen ustabil, det er også strømmen. Skjønt, så veldig ustabil er den i grunnen ikke. Vi har fast strømbrudd hver ettermiddag/kveld - så fast at du nesten kan stille klokka etter det. Og det er veldig kjekt, for da går det an å planlegge deretter. Når strøm og/eller internett forsvinner uforutsett (noe som som regel skjer...), er det hakket mer frustrerende. Men den faste strømpausen hver ettermiddag/kveld er faktisk litt hyggelig. Her sitter jeg i lenestolen på rommet mitt - med beina på bordet - og leser i lyset av ei hodelykt:
Ofte sitter jeg nede i stua med telys og parafinlampe. Leser kanskje mens det ennå er litt dagslys, men etter at det er ordentlig mørkt holder ikke telyset som leselys, og vi bare sitter og slapper av, skravler, tenker, drikker te, spiser hjemmebakt flatbrød og det lille vi har igjen av brunost. Den stunda etter at dagslyset har forsvunnet og før strømmen kommer tilbake er ei sånn hvile- og pustestund.
Vel, omvisning i førsteetasje får bli en annen dag. Au revoir!
Jeg begynner med senga - et viktig møbel!
Enda viktigere er myggnettet. Det er regntid, så beskyttelse mot malaria er nødvendig. Noen av dere kjenner kanskje igjen noen gaver på nattbordet? Gullrammen med kalligrafiskrift fikk jeg allerede på videregående, så den har vært med på mye. De andre er av nyere dato. Uansett et koselig område på rommet mitt - og i skuffen gjemmer det seg en sjokolade...
Om vi går ut av rommet mitt, så kommer vi til en liten gang med dører til to lagerrom og til Ingeborgs soverom. Og trapp ned til førsteetasjen. Pluss døra til badet. Et annet viktig sted.
Det ser kanskje fancy ut å ha vannklosett, men jeg vet neimen ikke. Vi har sjelden vanntilførsel, og et vannklosett uten vann er slett ikke så fancy som man skulle tro. Spesielt ikke om man har diaré. Det har vært stunder da jeg har ønsket meg et hull i bakken i stedet. Der forsvinner i det minste ting (apropos - de som ønsker seg et hull i bakken å forsvinne i når de er flaue aner ikke hva de ønsker seg! Uansett hvor pinlig situasjonen måtte være - å forsvinne ned i et slikt hull er ikke å foretrekke...). Her løper jeg i stedet til vanntønna som ses i forgrunnen og fyller bakebollen (som aldri brukes til baking!) og heller vannet i do - fram og tilbake, fram og tilbake.
Og når vi først er inne på dette med vanntilførsel... Som oftest er det ikke vann i springen her, men når det endelig kommer, er det i større eller mindre grad fylt av jord. Slik at det f.eks. ser slik ut, omtrent like sterk farge som sjampoen min:
Jeg har gitt opp "hvitvask", for å si det sånn... Farga klær er bra! Og de som ikke var farga før, kan nå få være lysegulbrune :) Det er visst ikke slik til vanlig, men nå i regntida er det mye erosjon.
Apropos (også fransk! "à propos de..." = "siden vi snakker om...") tilførsel eller mangel av tilførsel - ikke bare er vanntilførselen ustabil, det er også strømmen. Skjønt, så veldig ustabil er den i grunnen ikke. Vi har fast strømbrudd hver ettermiddag/kveld - så fast at du nesten kan stille klokka etter det. Og det er veldig kjekt, for da går det an å planlegge deretter. Når strøm og/eller internett forsvinner uforutsett (noe som som regel skjer...), er det hakket mer frustrerende. Men den faste strømpausen hver ettermiddag/kveld er faktisk litt hyggelig. Her sitter jeg i lenestolen på rommet mitt - med beina på bordet - og leser i lyset av ei hodelykt:
Ofte sitter jeg nede i stua med telys og parafinlampe. Leser kanskje mens det ennå er litt dagslys, men etter at det er ordentlig mørkt holder ikke telyset som leselys, og vi bare sitter og slapper av, skravler, tenker, drikker te, spiser hjemmebakt flatbrød og det lille vi har igjen av brunost. Den stunda etter at dagslyset har forsvunnet og før strømmen kommer tilbake er ei sånn hvile- og pustestund.
Vel, omvisning i førsteetasje får bli en annen dag. Au revoir!
No comments:
Post a Comment