Inntrykk fra Bideka

Ja, nå har jeg vært tilbake fra helgeturen i snart en uke allerede. Tida flyr, spesielt den tida med strøm og internett tilgjengelig...

Jeg var i Bideka, bare noen få timers kjøretur herfra. Det var en flott tur, spennende og givende og trivelig. Og en vanskelig tur, krevende og trist. Det siste har med fattigdom å gjøre. Hvordan kan jeg beskrive fattigdommen jeg møter her i Kongo? Den likner ikke noe jeg har sett i noe annet land. Jeg opplever at den er dypere her. Ta for eksempel barn med kwashiorkor. Det har jeg knapt sett tidligere. Her er det mange. Folk er sultne, mer enn jeg har opplevd i noe annet land.

Jeg opplever det selvfølgelig her i Bukavu også, men jeg blir enda mer eksponert for det når jeg er på tur. Her i Bukavu lever jeg i et fint område av byen, gjør mine fransklekser, og lever mer mitt eget liv. På en tur, slik som turen til Bideka, er det færre filtre, færre barrierer mellom meg og mennesker i nød. Ikke minst fordi de ikke ser hvite mennesker i sin midte så ofte, og fordi de tror og håper at et hvitt menneske betyr hjelp, og dermed er det mange som passer på å benytte anledningen når de ser meg til å fortelle om barna sine, barnebarna, søsknene, naboene, osv.

Heldigvis var det ikke bare mye nød som møtte meg i Bideka, men også mye engasjement blant folk. Folk som tar seg av foreldreløse, folk som engasjerer seg i søndagsskolen, folk som organiserer klubber og grupper. Det var grupper for tidligere soldater (noen barn, noen voksne), for soldatkoner, for mammaer, for hiv-positive, for damer som strever med å brødfø familien sin, og enda flere. Grupper og klubber av mange slag. Det er oppløftende å se. Slike grupper skaper solidaritet og samhold. 1 + 1 + 1 er mye sterkere enn 3. 

Jeg tenker på Paulo Freire, og drømmer om hva som ville skjedd om alle disse gruppene forente seg i samarbeid. De har jo alle samme mål. Tenk om handelsgruppene til kvinnene kunne vært med og støttet de som tar seg av foreldreløse barn. Tenk om kvinneopplæringsgruppene kunne dratt opp i fjellene der det bor så mange barn med kwashiorkor og lært opp foreldrene i jordbruk.  

Vel, vel, det er lov å drømme. Det er vel til og med drømmer og håp som holder oss i live. Jeg avslutter med et sitat av Albert Einstein: "Logic will get you from A to B. Imagination will take you everywhere."