God kvinnedag på etterskudd alle sammen! Jeg fikk ikke skrevet noe i går, for da jeg var på vei til campus og internett, ringte ei fortvila jente jeg kjenner fra gata og gråt og bad meg komme til politistasjonen. Jeg dro dit, og etter at jeg hadde betalt kausjon (og venta i mange timer), ble jenta løslatt.
Det hele var litt av en opplevelse. Hun har ikke personnummer, og politiet insisterte at de ikke kunne løslate henne med mindre de skrev et personnummer på saken hennes. De foreslo å bruke mitt, men det gikk ikke, siden jeg ikke er sørafrikansk og dermed ikke har et personnummer som passer formatet deres. Men selv om jeg hadde hatt det - hvordan i huleste kan de foreslå å bruke mitt personnummer?? Jeg vil jo ikke ha en narkotikasak på rullebladet mitt eller inne på datasystemet deres! Jeg ble en smule forferda, og da de ville ha meg til å underskrive et papir før de løslot jenta, og jeg (heldigvis) leste teksten nøye først og så at det var en skyldserklæring de bad meg skrive under på, ble jeg ikke mindre forferda og nekta plent (men hyggelig og med latter - jeg vet jo hvordan jeg bør oppføre meg).
Jeg lurer fortsatt på hva som egentlig er tilfellet. Er systemet virkelig slik at personer uten personnummer vil holdes i arresten - for den 'kriminaliteten' det er å være fattig, marginalisert og utestengt fra samfunnets goder?? Eller var politimannen på bærtur, slik at det finnes alternative retningslinjer for de fattige uten personnummer? Det er skremmende mange som ikke har personnummer, og det må da være en menneskerettighetssak at de ikke blir arrestert/holdt fengslet pga det. Fattigdom er ingen kriminalitet - det er et prinsipp det er viktig å holde fast på. Men virkeligheten viser ofte at de to forveksles eller blandes sammen.
De insisterte også på en adresse - men jenta er jo hjemløs og sover på gata. Det burde hun heller ikke straffes for, selv om det teknisk sett kan kalles en kriminalitet pga løsgjengerloven. Det er jo et uttrykk for fattigdom, og etisk sett er det et sosialt problem og ikke en kriminell handling.
Jeg tør ikke si hvordan det løste seg, i tilfelle noen sørafrikanske offiserer mot formodning skulle lese dette - jeg gjorde riktignok ikke noe imot loven, men dersom politimennenes påstander om adresse og personnummer som kriterier for å løslates stemmer, gjorde de definitivt noe muffins da denne jenta slapp ut...
Men hun slapp da ut - og det er det som teller akkurat nå. Og hun var veldig letta og glad. Jeg har ikke hatt mye kontakt med henne på veldig lenge (mange, mange måneder), men hun huska tydeligvis telefonnummeret mitt - og hun huska på meg, når hun var i nød. Jeg følte meg ganske priviligert. Tenk å være en som hun vendte seg til når hun var i en krise. Det er litt av en tillitserklæring, at etter så mange maneder uten kontakt, stoler hun fortsatt på at jeg er en som vil hjelpe når hun trenger det.
Da jeg kom hjem var det over midnatt allerede, og kvinnedagen var over. Men jeg vil allikevel poste denne appellen fra Amnesty - om kvinner som er blitt voldtatt av politimenn i Mexico. Noen kvinner som var involvert i en protestdemonstrasjon og ble arrestert, ble misbrukt seksuelt av politiet. 34 politimenn er siktet, men saken deres har ligget på hylla i fire år. Det er så typisk at autoritetene forsøker å kneble og stilne de fattige og stemmene til dem som ønsker forandring. Og vi kvinner er utrolig sårbare for vold og særlig seksuell vold. Det er en forferdelig stygg måte å kneble oss på - det er noe jeg også ser altfor mye av. Så send en epost her (et klikk, og Amnesty sender mailen for deg) og gi din stemme for rettferdighet!
No comments:
Post a Comment