Wednesday, May 19, 2010

En dag i narko-gata

Det var noe feil med bilen min, så i går tilbrakte jeg hele dagen i den gata der det sannsynligvis selges mest narkotika i hele byen. I den gata kryr det nemlig av bilmekanikere også. Det er selvfølgelig litt mistenkelig at jeg bare vet om bilmekanikerne i det strøket, for jeg antar at de finnes i mer respektable strøk også, men jeg kan forsikre om at det er ingen grunn til bekymring - jeg kjenner til stedet gjennom gatearbeidet. Jeg har riktignok blitt tilbudt både stoff og sex der tidligere, men jeg har alltid sagt nei takk...

Det tok omtrent hele dagen å reparare eksosanlegget (det var fullt av hull og nesten avkutta), så jeg fikk mye tid til observasjon (vi turde ikke forlate bilen der og gå og gjøre andre ting, i tilfelle de ville stjele motordeler). Det var ganske interessant, selv om ikke alt var like behagelig. Et eksempel på det artige var for eksempel at jeg så hvordan en fyr gjemte noen porsjoner med et eller annet inne i sømmen på capsen.

Noe som ikke var så veldig behagelig var at han jeg var sammen med, som tidligere har bodd på gata, ble kroppsvisitert av sivilt politi. Jeg skjønte ikke riktig hva som foregikk, for de så jo bare ut som to helt vanlige fyrer i jeans og caps. Først trodde jeg det var noen høyt oppe i gatehierarkiet, og at kameraten min derfor måtte la dem kroppsvisitere seg. De fant en kniv på ham. Han var litt smånervøs, og kom til meg og bad meg kjøpe cola til dem. Jeg ble litt småirritert, og tenkte at jeg kan ikke kjøpe brus til halve gata. Men bilverkstedeieren grep inn, og sa at vi var kunder hos ham, og så dro de to fyrene.

Kameraten min fortalte meg da etterpå at de var politimenn, og at de sa de ville arrestere ham pga kniven. Jeg syntes det var noe stort tull - selvfølgelig må han gå med kniv i et sånt område, og dessuten hadde han ikke gått dit for å gjøre noe kriminelt, men for å hjelpe meg med bilen. Han lurte på om jeg ville latt dem arrestere han - han var nok litt bekymra fordi jeg hadde vært så uvillig til å kjøpe cola (men jeg skjønte jo ikke at de var politimenn som ville arrestere ham da), men jeg beroliga han med at jeg ville definitivt kjøpe brus hvis det hjalp ham, og kanskje aller helst prøvd å snakke dem ut av det først.

A være politi i det området er ganske lukseriøst. Når de fersker noen i å selge narkotika, truer de med å arrestere dem, og blir i stedet gitt en god slump penger, f.eks. rundt kr 1000,- og oppover. I tillegg til cash, får de altså det de trenger av drikke og mat fra diverse småfisk som de tar for småting (jeg regner med at de aller fleste i den gata, med unntak av meg, hadde et eller annet slags våpen på seg, så det er bare å kroppsvisitere noen hvis man er tørst og får lyst på en brus).

En del senere, når bilen var ferdig og vi venta på å betale, kom de to politimennene igjen, denne gangen i en bil. De snakka med kameraten min og han kom til meg og sa at de ville at han skulle bli med dem for de skulle kjøpe noe. Jeg var sulten, sliten, tørst og tissetrengt på dette tidspunktet, så jeg var ikke pa mitt aller blideste, for å si det sann. Så jeg lurte, med irritert stemme, på hvorfor i alle dager han måtte bli med dem og hva de ville ha og i det hele tatt hva i alle dager var på ferde.

Jeg stolte ikke på dem for fem øre, og ville slett ikke at han skulle bli med dem - hvem vet hvor og når jeg ville se ham igjen? Han sa jeg kunne bli med, men det gjorde meg ikke blidere, så han bad meg gå og snakke med dem selv. Jeg marsjerte bort med en bisk mine og gjorde det vanskelig for dem å spørre om noe. De mumla noe om a bli med, men jeg sa at jeg var sulten og sliten og lei, og at jeg ville dra hjem nå. Så de dro.

Kameraten min var veldig glad og letta etterpå. Han forklarte at de ville arrestere noen som solgte narkotika, og ville bruke han til å kjøpe slik at de kunne ferske selgeren. Men de ville med stor sannsynlighet tatt han også, selv om det var de selv som hadde bedt ham om å kjøpe. Han hadde ikke tort å si nei, fordi de hadde funnet kniven hans, og sannsynligvis fordi han fortsatt tenkte som om han bodde på gata. Pga løsgjengerloven er det ulovlig å være hjemløs, så tidligere kunne de arrestert ham bare fordi de så ham. Han er derfor vant til å være underdannig ovenfor dem. Han sa forøvrig at hvis jeg ikke hadde vært der ville han løpt fra dem, men nå ville han ikke stikke av og la meg i stikken...

Vel, vel. Det endte da bra. Bilen går som et skudd. Og ellers ble ingen andre skudd satt. Eller hørt.

No comments: