Gratulerer med overstatt

Jeg hadde bursdag på lørdag, og har hatt en superhyggelig helg med venner. Livet er fantastisk godt, og det er virkelig et privilegium å bo i en så stor og flott leilighet at jeg kunne invitere til overnattingshelg. Mange av oss har ikke møttes så mye i år, siden vi avslutta graden i fjor og bare to av oss har fortsatt med master, så det var veldig koselig å vaere samla igjen. Vi skravla og grilla og spiste og sov og spiste mer og skravla hele tida.

Jeg begynner virkelig å bli innmari gammel, men det er ikke så verst å eldes så lenge man ikke føler at man stagnerer. A ha flytta ut fra en liten hybel, og inn i en leilighet med eget kjøkken, føles for eksempel veldig bra. A ta master føles heller slettes ikke verst.

Og dessuten går livet videre akkurat som før - jeg merker ingen forskjell. Søndag morgen dro jeg i fengselet som vanlig, og der er det faktisk gode nyheter, for det ser ut som om gutten snart kan bli løslatt på prøve. I morges var jeg pa gata og traff noen av jentene - jeg har fortsatt merke i baken etter a ha sittet på møkkete asfalt...

Etterpå var jeg i retten. En av guttene er tatt for marihuana og fikk betinget dom, så nå må han holde seg i skinnet i fem år. Han var fryktelig letta over å ha unngatt fengsling, og smilte og sa "puh!" i flere timer etterpå! Men han har en stor utfordring foran seg: å unngå å bli arrestert i fem år framover betyr at han må endre livet sitt ganske kraftig. Det virker som om denne hårfine redningen ble en vekker for ham, heldigvis, for han var veldig ivrig og motivert til å benytte seg av denne sjansen.

Og nå skal jeg ha en økt på kontoret. 100 oppgaver fra førsteåringene må rettes innen torsdag morgen.

Så, ja, livet går sin gang, og jeg er lykkelig over å leve.