Jam hos bestefar

Jeg var på hjembesøk i dag. Ikke mindre enn fem besøk, faktisk. Et av dem var til en bestefar. Da skulle jeg ønske at kameraet mitt funka, for jeg vet ikke om ord kan beskrive øyeblikket godt nok.

Bestefar satt ute på gårdsplassen med en liten forsterker og en el-gitar, og jamma sammen med to kamerater. Den ene kompisen spilte kassegitar og stod for rytmen, mens bestefar jazza søte melodier oppå.

Ved siden av stod hønsehuset, og et uthus på den andre sida, så det alltid er skygge der i kroken. Og valpene lå og sov i solsteken.

Under krakken hadde bestefar gjemt ei vodkaflaske, og alle tre gamlekarene var nokså på druen, men bare én var litt ufin (så jeg måtte snakke hardt til han for å få han til å holde fingrene fra fatet), og alle var blide. De mumla fram strofer om kjærlighet på gebrokken engelsk innimellom gitarleken. Og snøvla dyp filosofi som livets mening når gitarene tok seg en liten pause. Dessverre klarte jeg ikke å tyde så mye av det, for i følge det hvite krusehåret og de superrynkete ansiktene sitter de på mye livsvisdom.

Men musikken klarte jeg i hvert fall å tyde. Nydelig, henførende gitarsynging i skyggen av et hønsehus på en knallhet sommerdag.