Giver og mottaker

Jeg tror paa empowerment - jeg tror at hjelp utenfra ofte virker mot sin hensikt fordi det skaper avhengighet og passivitet, jeg tror at selvtillit og mestring er uomtvistelig viktig for et menneske (like viktig som mat) og at bygging av disse er den viktigste form for utvikling - resten vil folge.

Men akk saa vanskelig det er i praksis. Saa mye lettere det er aa stro om seg med penger, klaer, hjelp og losninger. Saerlig naar det er det som hele tiden forventes av meg. Jeg er jo til forveksling lik et pengeskrin (les: hvit hud) og folks oppfatning og forventinger er deretter. Det er vanskelig og smertefullt aa ikke leve opp til disse forventningene og oppfatningene - saerlig siden jeg faktisk har mulighet til det. For mellom kr 5,- og kr 100,- er de fleste fornoyd, og det ville kostet meg lite aa oppfylle deres onsker.

Saerlig vanskelig er det paa Dream Centre. En del av pasientene er blitt utstott av familiene sine, og dermed har de ingen stotte eller inntekt. Andre har familiens stotte og omsorg, men det foles uansett hjerteraatt aa ikke dele av min velstand med syke, magre, sengeliggende pasienter. Hjerteraatt og slemt. Men nettopp disse menneskene - som har lite av materielle ting, som ikke en gang har helse, og som har kort tid igjen aa leve - nettopp for disse menneskene er det ekstra viktig at beholder sin menneskelighet, sin verdighet, sin verdi, sin selvrespekt. Aa frarove dem det siste de har, ville vaere den storste forbrytelse. Aa bidra til aa bygge opp er den sanne velgjerning. Men hva gjor jeg naar min yngste venninne, som er utstott av familien, som er for ung til aa faa stotte fra myndighetene, som ikke eier naala i veggen, spor om ditt og datt? Fingrene hennes svulmer ofte opp og derfor er det ikke lett for henne aa strikke eller hekle slik noen av de andre gjor. Det er fristende aa kjope et skjort til henne, aa spandere en cola. Aa gjore henne til en mottaker, avhengig av hjelp utenfra. Det er vanskelig aa se hvordan jeg kan vaere med aa bygge henne opp.

Derfor var det en flott opplevelse aa folge ei anna jente til butikken paa torsdag. Hun hekler skjerf, hadde nettopp solgt noen og trengte hjelp til aa baere handleposene hjem til sykehuset. Hun kjopte yndlingsmaten sin, og forskjellig smaaplukk til venninnene som hun deler rom med. Og spanderte pai paa meg! Det var fantastisk aa kunne ta imot en gave fra henne, aa se givergleden og giverstoltheten, aa se at hun er ikke en stakkarslig dodssyk pasient, men en selvstendig, gavmild, herlig jente.

Fattigdom og utvikling

"Det er ingen vits i aa hjelpe disse folkene. De er skitne, uvitende og setter altfor mange barn til verden. De vil ikke arbeide. De har ingen disiplin. De misbruker enhver mulighet de faar. Hver gang de faar litt penger i hendene, kaster de bort alt paa drikking og annet tull. All hjelpen vi gir dem fungerer bare som en oppmuntring til latskap, og gir dem mulighet til aa produsere enda flere barn."

Kjenner du igjen holdningene til utviklingsland i dag? Vel, dette er skrevet om NORGE og NORDMENN paa 1880-tallet av en oppgitt brite som jobbet blant oss. Ganske morsomt :)

(Sitatet er egenhendig oversatt fra Burkey: People first, Zen books, 1993, men jeg husker det fra en bok i samfunnsfag paa videregaaende ogsaa)

Zuma og Zulu kultur

Litt mer om Zuma... Zuma-saken er nemlig en ekstra het potet her i Durban og KwaZulu-Natal (navnet paa provinsen/fylket). De aller fleste her er zulu - dvs de snakker zulu spraak og tilhorer zulu-stammen. Jacob Zuma er ogsaa zulu - en av de svaert faa zuluene i det politiske toppsjiktet. ANC, som er det ledende politiske partiet her, som ledet kampen mot apartheid og som er beromt gjennom Nelson Mandela, er i stor grad dominert av den "konkurrerende" stammen til zuluene, nemlig Xhosa. Jacob Zuma var visestatsminister, og en meget aktuell kandidat til aa bli landets neste president. Et hvert angrep paa ham, avvises av mange zuluer som "xhosa-konspirasjon" - dvs logn og bedrag for aa holde xhosaene ved makten og kneble zuluene.

Til tross for anklager om voldtekt og uttalelser om hiv-smitte og dusjing, nyter Jacob Zuma enorm respekt og popularitet blant mange zuluer. Og han vet aa utnytte den stotten. Under rettssaken snakker han ofte zulu, og irettesetter tolken hvis han ikke er fornoyd med nyansene i oversettelsen. Til vanlig snakker han derimot engelsk - til og med hjemme med sine egne barn. Han henviser til zulu kultur naar han forsvarer seg. Han har forklart at han er oppdratt gjennom zulu kultur til aa aldri forlate en kvinne i lyst, men at det er mannens plikt aa tilfredsstille enhver kvinne. Hans mange henvisninger til zulu kultur gaar rett hjem hos mange av mine mannlige medstudenter. De gaar rundt med t-skjorter med paaskriften "100% ZULUBOY" til stotte for Jacob Zuma (lik den paa bildet), og er stolte over et omfattende sexliv. Man kan til og med snuble over kommentarer som "Jeg har for stor pikk til aa bruke kondom"...

Heldigvis tenker ikke alle zuluer likt, og ikke alle er enige i at "Zuma kultur = Zulu kultur". Noen fremhever respekt som en viktig verdi i zulu kultur - og peker paa at Zuma verken utviste saerlig respekt for det paastaatte voldtektsofferet eller for seg selv (han utsatte seg tross alt for dodsrisiko ved aa ha ubeskyttet sex med henne). Vi diskuterte temaet i psykologi-gruppa mi, alle var sjokkerte over Zuma, og zuluene folte han misbrukte kulturen deres - men saa var vi for det meste jenter som snakket. Hvorfor kan ikke flere gutter tenke mer med det overste hodet sitt??

Bilde, 100% Zuluboy: Mail & Guardian www.mg.co.za

Bilder i forrige post:
Jacob Zuma: Friends of Jacob Zuma www.friendsofjz.ca.za
Hivsloyfe og flagg: www.anglicanjournal.com

Visestatsministeren og hivsmitte

Jeg vet ikke hvor mye det er i mediene i Norge (se f.eks. http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/04/05/462933.html), men her er det det store samtaleemnet: Tidligere visestatsminister Jacob Zuma, voldtektsanklagen og holdningen til hiv/aids. For de av dere som ikke er helt oppdatert kan jeg fortelle at i tillegg til aa vaere visestatsminister, var Zuma formannen i South African National Aids Council og en profilert aidsaktivist, som forkynte "avholdenhet, trofasthet, kondom". Vel, den innsatsen han har gjort for aa stanse den enorme spredningen av hiv her til lands, kan han vinke farvel til. Myndighetene, aidsaktivister og vanlige "folk i gata" fortviler over uttalelsene hans fra vitneboksen i rettssaken der han er anklaget for voldtekt.

Kvinnen som anklager Zuma for voldtekt er nemlig hiv-positiv, og det visste Zuma godt fordi hun hadde kommet til ham for aa faa hjelp. Allikevel har han hatt ubeskyttet samleie med henne (begge innrommer at de har hatt sex, de er bare uenige om det var frivillig eller voldtekt) - uten kondom slik han selv har forkynt er viktig for aa unngaa aa bli smittet. Han sa at han ansaa risikoen for aa bli smittet som minimal, men at han for sikkerhets skyld tok en dusj etterpaa.

Aidsaktivister fortviler, og mange av mine medstudenter ogsaa, for det er allerede et stort problem aa faa gutter til aa bruke kondom. Zuma er et stort forbilde for mange, og folk er redd for at uttalelsene hans skal lede til at enda faerre vil bruke kondom. Det kan odelegge livene til hundrevis, tusenvis, millionvis, av unge gutter - og via dem unge jenter, og familiene deres. Mange aidsaktivister mener at for det forste er Zuma et daarlig forbilde siden han har flere og tilfeldige sexpartnere (han lever altsaa verken opp til oppfordringen om avholdenhet eller trofasthet), for det andre at fordi han bidrar til en misoppfatning om at gutter/menn ikke blir smittet gjennom ubeskyttet samleie, (her faller oppfordringen om aa bruke kondom) og for det tredje fordi han gir falskt inntrykk av at en dusj hjelper mot aa bli smittet.

Det er vanskelig aa tro at det er sant det som refereres i avisene - at Zuma faktisk har oppfort seg slik og at han har sagt det. Noen ler - det er for komisk. Andre graater - det er for tragisk. Men de faerreste er uberort. Kampen mot hiv/aids har faatt et hardt tilbakeslag, men den er ikke over og ikke tapt. Sporsmaalet er kanskje hvor langt det er igjen til bunnen - snart maa det da gaa oppover igjen?!

Palmehelg hos Hlengiwe

I helga var jeg med Hlengiwe hjem til sostra og mammaen som bor utenfor Pinetown. Hlengiwe bor paa samme gang som meg i studentblokka, og bildet er tatt fra rommet hennes (fotograf: Cathrine) i en lattermild stund :) Det er veldig pent der de bor, med gronne frodige aaser rundt paa alle kanter.

Paa sondag dro vi paa gudstjeneste, og det var litt av en opplevelse. "Hele" menigheten mottes ute paa en gresslette, og alle fikk palmegrener i hendene, saa hadde prestene en kort andakt med bonn, og saa gikk vi alle i prosesjon til kirka. Vi gikk og sang og vifta med palmegrenene - alt foregikk paa zulu, saa jeg fikk ikke med meg saa mye, men plukka opp melodiene og nynna med etterhvert. Noen damer hadde med bjeller som de slo paa og andre rytmeinstrumenter, og det var ganske livat og artig. Lillesostra til Hlengiwe var med foran i prosesjonen, ifort kappe, og bar et av krusifiksene. Det var en anglikansk kirke, med prester med kapper og drakter og en paveliknende hatt, og rokelse og liturgi. Veldig fint, men ikke saa stivt som det kanskje hores ut som. Baade preknen og kunngjoringene ble avbrutt flere ganger av spontan sang fra noen av damene i salen, saa vi maatte stadig opp og danse :)

Som sagt foregikk alt paa zulu, saa jeg fikk ikke med meg saa mye, men jeg laerte noen nye ord: "Nkulunkulu" = "Gud", "UJesu" = "Jesus" og "Umoya" = "Hellige Aand". Saa naa har jeg utvidet reportoaret fra hilsninger og fotballord til aa inkludere noen kirkeord :)

(Siden jeg ikke har noe kamera, har jeg stjaalet det nederste bildet fra Voice of Africa Radio.)

Herlighetsteologi

Jeg har vaert noen ganger i kirka, men det er lenge siden sist, for jeg blir saa nedtrykt av forkynnelsen. Jeg kaller det herlighetsteologi - laeren om at hvis Gud er med deg skal alt gaa paa skinner, at Gud=suksess, at bare du tror nok og/eller ber nok vil Gud gi deg hva som helst, og aller helst veldig mye penger.


Det var mistenkelig mye fokus paa penger ("Gud er rik", "Gud vil gi deg mer", osv). Plutselig sier predikanten: "Gud vil gi deg en Mercedes Benz! Bare be ham!" Jeg trodde ikke riktig mine egne orer - som aa hore Janis Joplins sang "Oh, Lord, won't you buy me a Mercedes Benz". Men det skulle bli verre. Predikanten forklarte om visjoner og tro: " Se ut av vinduet ditt. Se for deg en stooor bygning. Det er ikke en hvilken som helst bygning - det er et kjopesenter! Et enormt gigasvaert kjopesenter! Og det er ikke et hvilket som helst kjopesenter - det er ditt eget kjopesenter!"

Hvordan kan gudstro og materialisme kombineres paa en slik kvalmende maate? Hvordan kan herlighetsteologi tolkes som sann ut fra en bibel som faktisk advarer mot aa "tjene baade Gud og mammon"(=penger)? Som forteller om at da Gud iverksatte sin radikale plan og ble menneske og tok bolig i blant oss, kom han som et nyfodt, frosvarslost barn. Han kom IKKE i det vi tenker paa som pomp og prakt, med fanfarer og smykker av gull og all verdens herlighet - slik vi kanskje tenker at passer seg for universets herre. Han ble fodt i fattigdom og lagt i en krybbe.

Da han var blitt et voksent menneske, sa han: "Guds rike er inne i dere". Ikke ett ord om stormende framgang og forbruk, og okonomisk fraatseri. Guds rike og aandelighet ble forklart med verdier som "kjaerlighet, glede, fred og rettferdighet". Ikke "penger, ting, suksess".

Tror vi paa samme Gud? Min Gud sier: "Salige er de fattige, for Guds rike er deres."

Skolearbeid

Studentlivet her i Durban er virkelig ikke noe slaraffenliv. For meg som er vant til det rolige livet paa Dragvoll, er det en stor overgang til lekser og fravaersforing. Vi begynte forholdsvis rolig, men jeg var likevel frustrert og sjokkert (bare spor Cathrine...). "Lekser?!? Er jeg tilbake paa barneskolen?!" Men det var bare begynnelsen... Naa har alvoret satt inn. For det forste har jeg masse forelesninger, hvorav flertallet er obligatoriske og alle er anbefalte, og for det andre har jeg masse smaa oppgaver og en del store, og for det tredje har vi flere prover og midtsemestereksamner i hvert fag, saa skolearbeidet er ikke noe ni-til-fire-opplegg. Jeg bruker definitivt mer enn en normal arbeidsuke paa skolen.

Heldigvis tar jeg interessante fag! Ellers ville det blitt uutholdelig... Men naa nyter jeg faktisk aa sitte paa biblioteket og lese og kladde - studere, granske, tenke, laere.

I gaar leverte jeg min forste store semesteroppgave paa engelsk! Jeg er saa stolt at jeg kan sprekke :) Og forrige tirsdag skrev jeg midtsemestereksamen paa engelsk, uten aa faa lov til aa ta med ordbok. Jeg har ikke faatt igjen resultatene fra noen av dem ennaa, men jeg er uansett svaert fornoyd med meg selv at jeg har klart aa gjennomfore det - og jeg er helt sikker paa at jeg kommer til aa staa.

Paa det overste bildet ser dere et av forelesningsbyggene her, og paa det nederste biblioteket.

The Dream Centre

Jeg har begynt aa jobbe frivillig paa The Dream Centre paa fredager. The Dream Centre er et sykehus bare for hiv-positive pasienter. Det er to pasientgrupper der - den ene venter paa ARV-medisiner og blir utskrevet, mens den andre er de som er i den siste fasen av aids og er doende. Det hores kanskje ut som et trist sted, men mange av pasientene har faktisk mye livsgnist og humor, og vi kan ha mye moro. I gaar dro vi paa bytur. To jenter i rullestol, ei som klarer aa gaa, og meg. De to i rullestol har ikke vaert ute siden august. De not aa kjenne sola og vinden og lufta, og storkoste seg paa vindus-shopping i klesbutikker. Bare det aa se paa alle folkene, eller aa sitte ute paa kafe og drikke brus, var store opplevelser. Det var kjempemorsomt aa vaere med dem. Vi var alle utslitte naar vi kom tilbake (forestill dere svake meg dytte rullestoler opp og ned fortauskanter...), men var enige om at det hadde vaert en dag verdt aa minnes. Jeg gleder meg allerede til neste uke!