Kapp det gode haap

Jeg har funnet en scanner, og scannet noen bilder fra da jeg og far var paa Kappet og Kapp det gode haap. Far fulgte meg nemlig til Sor-Afrika i januar, vi floy til Cape Town og kjorte buss gjennom landet til vi til slutt havnet i Durban, og far dro hjem og jeg ble igjen...

Paa det forste bildet er vi paa vei opp til fyrtaarnet paa Cape Point, og i bakgrunnen ser vi Cape of Good Hope.

Jeg skjonte ikke at kappunktet og Kapp det gode haap var to forskjellige ting for vi naermet oss, men de ligger ikke saa langt fra hverandre, og etter at vi hadde besteget kappunktet gikk vi til fots til Kapp det gode haap.

Far var ekstra sprek og klatret ned til stranda vi skimter i bakgrunnen (og opp igjen) paa veien til Det gode haap. Jeg satt og slappa av i stedet for :)





Paa det andre bildet staar vi ytterst paa Kapp det gode haap, sammen med vaar kjekke guide :) Bare havet og sydpolen ligger bak oss...

Vinden var sterk, og laarene skjelvende etter klatringa, saa jeg holdt meg fast i far.








Paa det tredje bildet tar far en pust i bakken, med fyrtaarnet paa Cape Point i bakgrunnen. Husker ikke riktig om det var paa vei opp eller ned. Det litt slitne uttrykket kan kanskje tyde paa at det var paa nedoverturen..?

Litt nedenfor fyrtaarnet ble vi nesten angrepet av en diger bavian. Eller naa ja. Vi saa i hvert fall at ei anna dame nesten ble angrepet. Han ville ta veska hennes, men hun tviholdt, og bavianen ble rasende, flekket tenner og var ganske voldsom. Jeg var livredd han skulle kaste henne utfor klippene - han var definitivt sterkt nok til det - men det gikk heldigvis bra. Like for hadde han bykset fordi meg og far paa stien - saa naer at jeg kjente han mot buksebenet. Litt skjelven, da ja...







Og her er beviset: Ingrid med utstrakte armer ved skiltet ved foten av Kapp det gode haap.

Ordtelling i stekende sol

Jeg har sittet i noen uker og skrevet essay om participation, og da jeg var ferdig hadde jeg tusen ord for mye... Naa har jeg sittet og redigert med hard haand (killed my darlings, som det heter), sjekket ordteller'n og slettet enda mer - og naa er jeg innenfor 10%-regelen! Tjohoo! Saa det feires herved med en pause til aa skrive i bloggen. En hel uke siden sist ser jeg. Veldig lenge. Veldig masse har saa klart skjedd - det meste dreier seg om skolearbeid. Jeg har faatt igjen min forste eksamen/prove og min forste (store) semesteroppgave - og stod med glans og vel saa det paa begge. Veldig stolt :D Saerlig med tanke paa at jeg den forste uka paa skolen bare sa "Yes", "No" og "Ok", og ikke klarte aa fullfore en eneste setning...

I dag har sola stekt, og jeg har staatt paa trappa i bikini og sola meg i hver pause. Jeg vet det er helg, men jeg har ikke fri allikevel. Burde utnytta en slik het dag og vaert paa stranda, men det har jeg ikke tid til, saa jeg har forsokt aa gjore det beste ut av det - og huden gloder/steker/syder, saerlig kinnene, saa jeg er godt fornoyd. Godt at hosten ikke har kommet helt, men unner oss noen stekende soldager til.

Kroppsvaesker og kroppsvarme

I gaar var en veldig innholdsrik dag paa the Dream Centre - jeg tror jeg opplevde mer den ene dagen enn alle de andre gangene jeg har vaert der til sammen. Og de fleste kroppsvaesker var involvert - blod, urin, svette, taarer. Jeg vil ikke fortelle noe mer om de forstnevnte kroppsvaeskene, men naar det gjelder taarer, saa var det forste gang jeg graat mens jeg var der. (Altsaa, jeg har graatt mange ganger i livet, men aldri tidligere mens jeg har vaert inne paa Dream Centre.) Jeg satt paa sengekanten til ei sot, lita dame, og kunne ikke holde taarene inne lenger. Hun krolla seg rundt meg og sovna. Jeg kjente varmen fra kroppen hennes og det var saa godt. Saa fredfullt. Saa jeg graat en liten skvett til - ikke fordi jeg var trist, men fordi jeg var rort denne gang. Og jeg satt der lenge, lenge. Det var saa godt aa kjenne varmen fra et annet menneske.

Det er ei anna jente der som jeg pleier aa stikke innom naar jeg er der. Hun er veldig syk - inne i siste fase av aids. Jeg vil ikke romantisere situasjonen og si at hun allikevel alltid er full av liv eller staa-paa-vilje. Men hun faar meg alltid til aa le. Saa i gaar kom jeg og masserte fottene hennes bare for aa faa en latter, og jeg fikk flere. En god latter forlenger livet, vet dere.

Kommentering

Jeg har faatt tilbakemelding fra flere at de tror de ikke kan kommentere fordi de ikke har en blogg selv, men det er bare aa velge "Anonymous" og skrive i vei :)

Positivt med negativ

En kamerat av meg hiv-testa seg paa tirsdag. Jeg visste ikke om det. Vi satt ved siden av hverandre under en forelesning paa onsdag, og vi satt og kjeda oss litt, for det var masse tekst paa overheaden og vi gadd ikke skrive ned alt. Saa dro han fram en konvolutt, og viste meg innholdet. En hiv-test. Negativ. Heldigvis! Han gjorde tegn til at han var veeldig letta - og glad. Jeg gleder meg med han. Modig gjort aa teste seg, ikke alle tor. Det ville vaert utrolig trist hvis han testa positivt, men det er jo ikke bra aa leve i uvitenhet og usikkerhet heller.

Dere tenker kanskje fyfy naar dere leser om hiv og at det ikke er en selvfolge aa vaere negativ, for hiv er jo ikke saa utbredt i Norge. Men det er som klamydia eller andre mindre stigmatiserte kjonnssykdommer. Du kan ha hatt sex bare en gang, og sjansen for aa ha blitt smitta med hiv er mer enn bare teoretisk. Det skal ikke noe mer til enn et "vanlig" sexliv. Vanlige gutter og jenter, venner av meg, som ikke passer med eventuelle sterotyper som "skjortejeger" eller "losaktig" eller liknende. Uheldige, uforsiktige, usikre, forelska, godtroende. Det store flertallet er akkurat som alle oss andre.

Det ringer, det ringer, hallo, hallo, hvem er det?

Tjoho! Jeg fikk telefon fra Norge i gaar :)
Ingunn ringte ("Afrika-Ingunn", for de av dere som vet at jeg har to Ingunn'er i livet mitt...) - og det var saaaa koselig aa hore stemmen din!! Altfor lenge siden sist... Vi kunne skravla i timesvis :)
Jeg ble saa glad da jeg fikk sms'en din om at du kanskje kom til aa ringe. Det var en vitamininnsproytning som varte hele dagen. Naboen min lurte paa hvorfor i alle dager jeg var saa glad og hyper - jeg forklarte at en veldig god venninne som jeg ikke har snakka med paa leeenge kanskje skulle ringe meg. Og jeg hadde bare saa vidt fullfort setningen, da telefonen pep. Og etter det gikk skravla paa norsk :)

Det var ekstra deilig, for det er saa lenge siden jeg har snakka norsk naa (bortsett fra at jeg prater med meg selv stadig vekk), for den andre nordmannen i klassa er fortsatt paa paaskeferie i Zambia. Jeg har til og med begynt aa snakke engelsk naar jeg prater med meg selv... Og jeg har blitt kjempeusikker paa rettskriving naar jeg skriver norsk - saa dere maa ha meg unnskyldt hvis bloggen er full av skjemmende feil...

Takk rafiki yangu mwema! Wasalimie wacongo:)

ONE

Leste paa Dagbladet at en strofe fra "One" av U2 er kaaret til et eller annet. Jeg har selv gaatt rundt og nynnet paa en strofe eller flere fra One de siste ukene - saerlig naar jeg trenger aa troste meg selv naar livet er for hardt og verden for ubarmhjertig og full av lidelse.

One love
One blood
One life
You got to do what you should

One life
With each other
Sisters
Brothers

One life
But we're not the same
We get to
Carry each other
Carry each other

One...life
One

We get to carry each other.

Hutre, hutre...

I dag har det vaert kaldt. Jeg vaakna i morges og var helt forvirra - er jeg fortsatt i SA eller er jeg tilbake i Norge? Tenkte paa stilongs og ullsokker! Til min store overraskelse viste gradstokken 21 grader - som jo slett ikke gaar innunder kategorien "kaldt" for en nordmann. Paa skolen i dag (ja, ferien er over, hverdagen er her igjen) har alle gaatt rundt og hutra og klapra tenner. Skjerf, votter og dynejakker var et vanlig syn. Jeg noyde meg med skjerf, dongerijakke og sko med sokker i. Det er forste gang jeg har brukt skjerf, og tredje gang jeg har brukt sko med sokker i - jakka bruker jeg hver gang det regner, saa det er ganske mye oftere - men det var ganske ille. For det forste, Afrika i april skal da vel ikke vaere kaldt?! For det andre over 20 grader er da heller slett ikke kaldt?! Jeg maatte sjekke gradstokken igjen, og den viste 20 grader - litt kaldere enn sist, men den stemte fortsatt ikke med kroppens gradstokk.

Saa hosten har kommet og vinteren er paa vei. Takk, mor, at du overtalte meg til aa ta med noen sokkepar. Jeg maa kjope en bukse til, og en varm genser. Hadde ikke trodd jeg skulle faa bruk for det, men joda...

Fordelen er at lufta er frisk og klar. Det er kjempedeilig aa gaa tur og puste og fylle lungene.