Godt liv lever fortsatt

Noen av dere husker kanskje Godt liv, som jeg skrev om i januar? Hun ble født på nyttårsaften, rett før jeg dro, og jeg fikk gi henne et navn, og gav henne navnet Godt liv. Zulunavn har en betydning, og man gir gjerne et navn ut fra hva man ønsker for barnet. Som oftest er det en eldre person i familien som gir babyer navn, men bestemora bad meg om å navngi denne lille jenta. Jeg hadde fulgt mammaen gjennom graviditeten og var utrolig glad for at hun flytta fra gata og bor trygt og godt i et hjem sammen med babyen, og jeg visste umiddelbart hva jeg ville kalle babyen, hva jeg ønsker for henne: et godt liv.

Gjensynsgleden var av en annen verden da jeg steg inn i huset. De bor et stykke fra bilveien, og jeg gikk litt i surr i stiene ned til huset deres, og holdt nesten på å gi opp da jeg endelig fant riktig sti og så huset. Bestemora hoppa og dansa av fryd, og kunne ikke stoppe å danse og prise Gud av pur glede. Innimellom hilste og klemte vi, men så satte hun i en takkedans igjen.

Omsider viste hun meg lille Godt liv, som lå og sov, men våkna da jeg kom og lå og smilte og strålte. For en skjønn unge! Hun lo opp mot meg og kunne smelta en stein.