3 uker i Durban er til ende. Tre stappfulle uker, som jeg hadde tenkt skulle få bloggen til å renne over, men den gang ei. Masse problemer med internettforbindelsen gjør at dette er første bloggposten - og jeg sitter på flyplassen i Johannesburg. Jeg har altså allerede forlatt Durban og er på vei hjem igjen...
Alt har egentlig vært som før. Det er som om en pauseknapp ble slått av, og livet fortsatte sin vante Durban-gang. Babyer, personnummer, politi, fotball, litt slåssing, mye tull og lek: det er kortversjonen. Langversjonen kommer forhåpentligvis her på bloggen etterhvert - stykkevis og delt.
Nå ville jeg bare skrive et kort innlegg mens jeg fortsatt er på Afrikas jord. Det har vært helt fantastisk å være tilbake. Godt å kjenne at jeg virkelig har et hjem her. Hjertet renner over av gode følelser og takknemlighet.
Jeg gråt selvfølgelig da jeg dro. Jeg hadde sagt hadet til noen og kjørte for å treffe noen andre, og kjørte forbi plassen der ene godgutten min "bor", og tanken på ham, der, nå når det er vinter... Men, men. Sånn er virkeligheten. Sånn er livet.
Jeg satser på å komme tilbake på besøk ofte!
Alt har egentlig vært som før. Det er som om en pauseknapp ble slått av, og livet fortsatte sin vante Durban-gang. Babyer, personnummer, politi, fotball, litt slåssing, mye tull og lek: det er kortversjonen. Langversjonen kommer forhåpentligvis her på bloggen etterhvert - stykkevis og delt.
Nå ville jeg bare skrive et kort innlegg mens jeg fortsatt er på Afrikas jord. Det har vært helt fantastisk å være tilbake. Godt å kjenne at jeg virkelig har et hjem her. Hjertet renner over av gode følelser og takknemlighet.
Jeg gråt selvfølgelig da jeg dro. Jeg hadde sagt hadet til noen og kjørte for å treffe noen andre, og kjørte forbi plassen der ene godgutten min "bor", og tanken på ham, der, nå når det er vinter... Men, men. Sånn er virkeligheten. Sånn er livet.
Jeg satser på å komme tilbake på besøk ofte!
No comments:
Post a Comment