Sunday, March 22, 2009

Fredeligere og fredeligere, fru blom

Vi ble evakuert ut av biblioteket gjennom bakdøra, en student avfyrte en rakett inne i ene hovedbygningen, og campus er nå stengt for biler (inkl. professorenes biler) fram til demonstrasjonene er over - så jeg hadde vel ikke helt rett da jeg skrev at jeg trodde det ville gå fredeligere for seg nå...

Det hele starta som en protest mot økonomiske ekskluderinger - dvs at studenter som skyder skolepenger blir kasta ut av universitetet og ikke får lov til å avlegge eksamen. Det er en sak jeg støtter, fordi jeg mener det blir feil når en læringsinstitusjon blir en kapitalistisk money-making business i stedet. På social work-studiet er det hele ganske ironisk, for departementet for sosial utvikling (som vi faller innunder) har sagt til skolen at de må øke antallet social workers, og de har krevd et visst antall innen 2012 eller noe sånt - et antall skolen sier ikke er praktisk mulig. I forbindelse med dette, har departementet satt til side millioner av rand som skal brukes til stipender. Men du vet byråkratiet i dette landet... Så det er studenter som har fått innvilget stipend, men som ikke har fått utbetalt, og som derfor nå trues med å bli ekskludert fra universitetet.

Så protesten startet med en viktig sak, og jeg hadde lyst til å bli med. Demonstrasjoner i Sør-Afrika er forresten en opplevelse av en annen verden - i stedet for marsjering, danser og synger de! Ikke party-dansing eller snurre-rundt-danser, men dansetrinn mens de går på rekke. Veldig stilfullt.

Men det hele utviklet seg dessverre til partipolitikk. Studenttinget er dominert av studentpartiet til ANC, og det er studenttinget som organiserer denne demonstrasjonen. Det er offisielt en student-demonstrasjon, men i praksis stemmer ikke det. Alle som blir med får ANC-flagg, og mange har på seg ANC-t-skjorter med bilde av Zuma. Mange gikk også rundt med store plakater av Zuma, og i stedet for å synge kamp-sanger om studentrettigheter e.l. sang de hyllestsanger til Zuma.

Påtalemyndighetene skal snart avgjøre om de vil henlegge anklagen mot Zuma (korrupsjon) eller fortsette saken - kanskje så snart som fredag - så det er en het potet, og jeg tipper at de såkalte 'student'-demonstrasjonene vil fortsette til da... Jeg tipper det er grunnen til at sikkerhetsansvarlige ved universitetet nå har forbudt biler inne på området. Zumas tilhengere har et dårlig rykte, og det er bedre å være føre var når det kommer til ramponeringer og skader.

En gruppe studenter som støtter IFP (et annet politisk parti) kom og ville være med i demonstrasjonen på fredag, men da ble det slåssing, og ANC-folkene sa ingen andre fikk være med.

Så vi får se hvordan det blir til uka - om det blir noen forelesninger på oss, eller om det ikke bir trygt nok... Får prøve å benytte tida til å jobbe med oppgaver og lese på egen hånd, men det er ikke enkelt når bibliotek og datasaler også blir stengt.

Uansett partipolitikk, håper jeg det blir en bra utgang for studentene og at det blir slutt på økonomiske ekskluderinger.

Friday, March 20, 2009

Livstegn

Et livstegn igjen - lenge siden sist... Jeg har 'fri' fra forelesninger nå pga studentdemonstrasjoner. I går kom det melding over høyttaleren på biblioteket om umiddelbar evakuering. Datasalene ble også evakuert. Demonstrasjoner har en tendens til å bli voldelige, så alle tegn til studerende studenter (e.g. som bruker bibliotek og datasal) ble fjernet. I dag ser det ut til å gå fredeligere for seg.

Det går forskjellige rykter om årsaken til demonstrasjonene. Vi som studenter har ikke blitt informert, så det er dårlig organisert, dessverre. Noen rykter sier at demonstrasjonen er mot økonomisk ekskludering av studenter og mot den dårlige og mangelfulle servicen boligkontoret har ytt. Andre rykter sier det er en politisk demonstrasjon for ANC, og det var mange av de jeg så som hadde på Zuma t-skjorter. Hvis det er mot økonomisk ekskludering av studenter ville jeg gjerne vært med, men jeg vil ikke være med i en Zuma-støtte, så siden det ikke er gitt noen offisiell informasjon, sitter jeg altså her og skriver blogg istedet.

Forrige helg var jeg i Stellenbosch pa landsmøte for ANSA Sør-Afrika. Det var veldig hyggelig, og omgivelsene var nydelige. Vi møtte Tora Aasland, ministeren for høyere utdanning og forskning, og det var faktisk ganske interessant. Ikke verst å få et intimt te-og-kaker-møte med henne :)

Ellers er det jo mye som skjer. En baby er blitt født...

Men nå må jeg komme meg tilbake til en av oppgavene som bør bli ferdig i dag. Ha en fortreffelig dag og helg :)

Til slutt et visdomsord: Be kinder than necessary, because everyone you meet is fighting some kind of battle.

Monday, March 09, 2009

Jo mere vi er sammen...

Det har vært masse drama rundt en av Zumas venner i det siste. Han ble funnet skyldig i korrupsjon og fikk en dom pa 15 års fengsel i 2005. Dommen var direkte linket til Jacob Zuma (ANCs president og sannsynligvis Sør-Afrikas president etter valget senere i år), så dersom den ene er skyldig må også den andre vaere skyldig. (Det er forøvrig ikke et utbredt argument å påstå at Zuma er uskyldig; det mange av supporterne hans sier i stedet er at alle er korrupte så korrupsjon er ingen grunn til at han ikke skal bli president.)

Shabir Shaik, som vennen heter, har stort sett vaert på sykehus, og ikke i fengsel. Og han er nok ikke så veldig syk, for journalnotatene inneholder lite action, men består visstnok stort sett av 'fortsett overvåking'. Men, til alles overraskelse og sjokk - nå har han blitt løslatt av medisinske årsaker ("medical parole"). Ifolge loven er det bare mulig når den innsatte/pasienten ligger for døden. Mystisk...

Her er Zapiros forklaring:



Det er forøvrig valgkamp her, og ANCs slagord er 'Working together we can to more'. Noen har naturlig nok blitt fristet til å legge til noe:


Det er nokså forståelig, og jeg kan bare si: Godt sagt...

Tuesday, March 03, 2009

Bursdagskake uten drikkevann

Zimbabwes president Robert Mugabe feira 85 årsdagen sin i helga, med bl.a. en gigantisk kake som veide 85 kg:



Samtidig benyttet han anledningen til å komme med en del giftige utspill, blant annet at de voldelige farm-angrepene vil fortsette og at han, fulgt av to visepresidenter, er på toppen av landets hierarki (dvs at statsminister Morgan Tsvangirai kommer pa en lav 4. plass).

Bursdagsfeiringen har blitt kritisert av mange for å vaere for ekstragavant og derfor sløsing av penger i en kritisk tid for Zimbabwe da mange av landets innbyggere sulter. Sult var tydelig under feiringen også, da folk sloss i køa for å få mat (under utendørsfeiringen for menigmann, ikke gallafeiringen for inviterte gjester).

Ministeren som jeg skrev om tidligere er forøvrig fortsatt i fengsel. Staten har appellert en rettskjennelse om å frigi ham, så nå venter han på behandlingen av appellen. I følge radionyhetene i dag tidlig bør saken avklares i løpet av uka.

Ellers har en video blitt smugla ut av landet nylig, der følgene av koleraepidemien kommer tydelig fram. Mugabe har forsøkt å bagatellisere epidemien, og det er lenge siden han sa den var over. Det er løgn, noe vi kan tydelig se langs grenseovergangen til Sør-Afrika, og nå har det altså blitt smugla ut en film der mangelen på rent drikkevann star fram som et stort problem. Vannkranene er stengt av i flere deler av landet - for månedsvis, og folk er derfor enkelte steder avhengig av sølevann for drikke. Det blir veldig vanskelig å stanse epidemien under slike forhold.

(Mugabe er forresten fortsatt kongen av konspirasjonsteorier. Han har sagt at spredningen av koleraepidemien i Zimbabwe er et britisk komplott. Det er ofte lett for oss som mennesker å skylde på andre istedet for å granske oss selv og innrømme feil, men nå tror jeg det begynner å bli på tide med litt selvransakelse for Mugabe...)

Friday, February 27, 2009

Lys i beksvart strev?

Det er mye rart, og kanskje er det håp innimellom. Den nye koalisjonsregjeringa i Zimbabwe har, for eksempel, ikke klappet sammen ennå - og det er litt overraskende, må jeg innrømme at jeg synes. Det er ikke lenge siden situasjonen var slik:

Og nå er den blodige og forslåtte opposisjonslederen statsminister, og (det tidligere opposisjonspartiet) MDC har flere viktige regjeringsposter, inkludert finansminister. Det er ikke bare rosenrødt nå heller, riktignok. Viselandbruksministeren, som lenge har vært i eksil, ble arrestert da han kom til landet og er fortsatt fengslet - sammen med flere politiske ledere og journalister.

Men det er ikke bare beksvart heller. Lærerne har streika mer eller mindre et år eller så, men har nå avblåst streiken og skal tilbake til skolene på mandag. Den nye utdanningsministeren (også fra det tidligere opposisjonspartiet) virker imøtekommende og de håper på forandring. Det er lenge siden lønna deres mistet all verdi - den skal visstnok ha tilsvart mellom 1 og 2 kroner pr måned. Jeg tror jeg skrev tidligere at uttaksgrensa i minibankene ikke er nok til å kjøpe et brød, så vi kan bare såvidt ane hvor vanskelig det er å leve og overleve der...


En stor endring er at lærerne nå skal få utbetalt lønn i utenlandsk valuta. Det er temmelig ekstremt at offentlig ansatte får lønn i utenlandsk valuta, og det sier noe om hvor ufattelig kritisk situasjonen i Zimbabwe er nå, men det betyr mye for menneskelig overlevelse og velvære at inntektene blir verdt noe og kan brukes.

Det er ingen enkel eller raskt overstått jobb å bygge opp igjen landet etter så mange års vanstyre med Mugabe. Meldingene om sult og nød er ikke til å tro med tanke på at Zimbabwe var Afrikas brødkurv som hjalp andre land i matmangel. Nå er tusenvis døde og over 83 000 smittet av kolera, og mat er hjerteskjærende mangelvare. (Tegninga er litt gammel, Mugabe er 85 år nå.)

Men det er håp i hengende snøre, og nå er det tross alt noen lysglimt med bud om en bedre framtid.

Limer inn dette brevet fra Sabona, i tilfelle det er noen som ønsker å bidra:

Kjære venner,
Tusen takk for all den enorme støtten vi har fått fra dere og at dere fremdeles er med å bygge opp Sabona og hjelpe våre venner i Zimbabwe.
Jeg sender ut denne mailen til dere fordi Sabona er i en svært presset situasjon og vi trenger hjelp for å kunne fortsette å redde liv, drive prosjektene og fortsatt gjøre den viktige jobben i Zimbabwe.
Grunnet den forferdelige økonomiske situasjonen i Zimbabwe med 10-talls millioner inflasjon, daglige prisstigninger og ikke eksisterende varer og tjenester har Sabona sine prosjektkostnader økt dramatisk samtidig som situasjonen er mer horribel enn noen gang i Zimbabwe og vi trenger å kunne få ut mat til folket. Våre prosjekter er ikke bærende når menneskene sulter. Vi trenger all den hjelpen vi kan få fremover for å kunne fortsette det viktige arbeidet som dere er med på å bygge.
Vi trenger å opprettholde fadderordningen og hjelpefondet.Vi trenger å få delt ut medisiner og mat, men pengene strekker ikke til.
Vi trenger hjelp!
Sabonas kontonr er:1254.20.19814Cultura Sparebank
Send gjerne denne mailen til deres venner.
Tusen takk igjen for all støtte!
Hilsen Ynghild

Monday, February 23, 2009

eish

Jeg satt og skrev pa en blogpost na, og sa ble den borte... Jaja, sann kan det ga. Og na ma jeg stikke sa jeg far skrive mer en annen gang. Ville stort sett bare si hei :-)

Monday, February 16, 2009

Tragisk Valentines

Jeg håper dere alle hadde en koselig Valentines day på lørdag. Min var forferdelig trist. Ei av venninnene mine har mista forloveden sin, og begravelsen hans var den dagen. Kan du tenke deg noe mer tragisk enn å gravlegge forloveden sin på Valentines day...?!

Han ble skutt - vi gjetter at han ble skutt i hodet for det var ingen åpen kiste under seremonien slik som er vanlig her - visstnok av ranere som tok mobiltelefonen hans. Kan du tenke deg noe mer meningsløst enn a dø for en mobiltelefon??!!?!?

Slektningen som holdt åpningstalen under seremonien sa at de hadde planlagt en stor forsamling av familie og venner - nemlig bryllupet til avdøde og venninna mi. Nå var vi alle samlet i begravelse i stedet.

Han var laerer på barneskolen, og klassa hans var med på prosesjonen etter kista. Venninna mi og han fikk en gutt i fjor - han var også til stede.

Det hele var bare så trist og tragisk og meningsløst at jeg finner ikke ord. Et menneske for en mobiltelefon. Det er slike hendelser som får folk til å ønske tilbake dødsstraff her til lands. Menneskeliv betyr ingenting. Slik kan vi ikke ha det! Ikke 'øye for øye, tann for tann' - og definitivt ikke 'øye for negl, tann for flass' (hva annet kan du vel sammenlikne et menneske for en mobiltelefon med??). Men 'mister du din sjel, mister du hele verden' og 'å vinne visdom er mer verdt enn gull'.

Friday, February 13, 2009

Ny begynnelse, nytt håp?

Store nyheter i nabolandet - Zimbabwe's nye kabinett blir tatt i ed i dag. På tide, kan du si, siden valget var 29. mars i fjor... Opposisjonsleder Morgan Tsvangirai ble tatt i ed som ny statsminister på onsdag, og han holdt en inspirerende tale:

"Political violence must end today. We can no longer afford brother against brother, because one happened to have a different political opinion," Tsvangirai said to cheers.

"The transitional government will make food available and affordable," he said. "No Zimbabwean will ever go hungry again."

"Our hospitals must be places of healing ... On Monday, all schools must reopen. This Monday."
(se her for mer)

Ja, la oss håpe han har rett!

Men ikke alle jubler:

Here is a man who won the elections in March last year under tyrannical circumstances, yet the Thabo Mbeki government and its allies refused to accept the outcome. What they did instead was make life hell for Tsvangirai. They tolerated assassination attempts, the murder of hundreds, unspeakable acts of torture and rape, passport withdrawals, all with the intention of rendering Tsvangirai powerless. (se her for mer)

Ja, det er jo ikke akkurat rosenrødt. Til og med nå, mens Tsvangirai ble tatt i ed, er det flere titalls politiske fanger i landet - mange fra Tsvangirais parti og journalister.

Men jeg leser Obamas bok 'The Audacity of Hope', og selv om det i dette tilfellet kanskje er litt naivt (med tanke på all manipulasjonen som har pågått for å gjøre Tsvangirai maktesløs) velger jeg å HÅPE at han vil ha reell politisk makt og vil bidra til å endre situasjonen i Zimbabwe til det bedre. We can no longer afford brother against brother.