Det er dyrt å være fattig, sies det, og om man ser på statistikker av ulykker av forskjellig slag, kan man se at de som allerede er fattige rammes hardest. Fattige bydeler i New Orleans ble hardest rammet av orkanen Katarina. Jordskjelvet i Haiti ødela mer enn jordskjelvet i Japan, selv om det var mindre. Klimaendringene rammer de fattige mer enn de rike.
Kongo ligger aller nederst på Human Development Index - en utregning av levestandard, basert på forventet levealder, tilgang til utdanning og inntekt. Norge ligger aller øverst.
Og det er virkelig ikke bare én ku her. Etter bare to uker har jeg allerede hørt et utall historier om ulykker og vanskeligheter av forskjellige slag. Fattigdom framstår som en jungel av uhell og motgang - i en skala som langt overgår enkeltmenneskers skjebne, men heller er på makronivå. Men det gir seg utslag hos enkeltmennesker. Her er en historie som et eksempel:
Noen var i en liten båt på Kivusjøen, en liten båt med påhengsmotor. En av de store ekspressbåtene kom i full fart mot dem og holdt på å renne dem overende. De unngikk å krasje, men kom så nærme at den store ekspressbåten skapte for høye bølger for den lille båten. De færreste kan svømme. Blant passasjerene som drukna var en mann og en kone som etterlot seg sju barn, den eldste i tidlig tenårene, den yngste fortsatt baby. Babyen døde da han ikke lenger fikk amme, men de andre seks barna bodde sammen med tanta si. Så tok taket deres fyr (de bruker tørka strå som dekke på taket). Alle barna overlevde, men huset ble ødelagt. Og tanta døde. To av barna gikk i sjokk, og ble båret til sykehus. Tanta var den siste slektningen de hadde som levde - hennes mann og barn er alle døde. Nå er de seks barna alene i verden. Uten familie eller slektninger. Uten hus, eller muligens med noen vegger men uten tak - og regntida har starta.
Skjebnen til disse barna er et eksempel på "tettheten" av ulykker og motgang som fattigdom uttrykker seg i. Fattigdom er "mettet" av vanskeligheter.
Og her er ikke krigen tatt med i bildet - alle de ulykkene og vanskelighetene som mennesker fører over andre mennesker i krigens navn, som må legges til de som uttrykkes i "vanlig" fattigdom for å få et inntrykk av det fulle bildet, den fulle tettheten av motgang, som folk lever i og forteller fra.
Kongo ligger aller nederst på Human Development Index - en utregning av levestandard, basert på forventet levealder, tilgang til utdanning og inntekt. Norge ligger aller øverst.
Og det er virkelig ikke bare én ku her. Etter bare to uker har jeg allerede hørt et utall historier om ulykker og vanskeligheter av forskjellige slag. Fattigdom framstår som en jungel av uhell og motgang - i en skala som langt overgår enkeltmenneskers skjebne, men heller er på makronivå. Men det gir seg utslag hos enkeltmennesker. Her er en historie som et eksempel:
Noen var i en liten båt på Kivusjøen, en liten båt med påhengsmotor. En av de store ekspressbåtene kom i full fart mot dem og holdt på å renne dem overende. De unngikk å krasje, men kom så nærme at den store ekspressbåten skapte for høye bølger for den lille båten. De færreste kan svømme. Blant passasjerene som drukna var en mann og en kone som etterlot seg sju barn, den eldste i tidlig tenårene, den yngste fortsatt baby. Babyen døde da han ikke lenger fikk amme, men de andre seks barna bodde sammen med tanta si. Så tok taket deres fyr (de bruker tørka strå som dekke på taket). Alle barna overlevde, men huset ble ødelagt. Og tanta døde. To av barna gikk i sjokk, og ble båret til sykehus. Tanta var den siste slektningen de hadde som levde - hennes mann og barn er alle døde. Nå er de seks barna alene i verden. Uten familie eller slektninger. Uten hus, eller muligens med noen vegger men uten tak - og regntida har starta.
Skjebnen til disse barna er et eksempel på "tettheten" av ulykker og motgang som fattigdom uttrykker seg i. Fattigdom er "mettet" av vanskeligheter.
Og her er ikke krigen tatt med i bildet - alle de ulykkene og vanskelighetene som mennesker fører over andre mennesker i krigens navn, som må legges til de som uttrykkes i "vanlig" fattigdom for å få et inntrykk av det fulle bildet, den fulle tettheten av motgang, som folk lever i og forteller fra.
No comments:
Post a Comment