Nytt skoleår

To ting som er viktige for velferden til et land: at flest mulig kan lese og skrive og dermed at barna går på skolen, og at folk er mest mulig friske inkl at folk får tilgang til helsetjenester.

Det er frustrerende, trist og provoserende å tenke på mineralrikdommene og de andre naturressursene i dette landet og hvor velstående staten potensielt kunne vært. Her kunne man virkelig hatt et oppegående utdanningssystem og helsesystem!

Mobutu ga i sin tid seg selv mange plantasjer, fabrikker og gruver, og ble den åttende rikeste mannen i verden. Det sier noe om potensialet og rikdommen her. Diamanter, gull, koltan, gummi, kakao, tinn, fisk, kveg, skogbruk, jordbruk. Det er et ufattelig rikt land.

Men lærere som ikke får utbetalt lønn, fordi staten er svak og dårlig-fungerende, krever at elevene betaler ekstra for kompendier med pensum. At studenter betaler sensorer for eksamineringen.

Nå har et nytt skoleår startet, og lærere og foreldre forhandler om beløpet på skolepenger. Lærerne må ha nok til å leve for. Foreldrene må ha råd til å betale. Skolepenger, skoleuniform, skrivebok og penn, kompendier med pensum, eksamensavgift. Kravene bare vokser og vokser, og det blir vanskeligere og vanskeligere å holde barna sine i skolen.

Enker, naboer, pastorer og andre kommer og forteller om barna de har tatt til seg - barn som har mista foreldrene sine, kanskje slektninger eller kanskje venner av dem som nå har tatt dem til seg - og sier de klarer såvidt å holde dem med mat, men alle utgiftene til skolegang... Det er vanskelig.