Omsorg og hjelp

Jeg har fått en del spørsmål om hvordan det går med de seks barna jeg skrev om tidligere - der foreldrene druknet, tanta døde, taket brant, osv. De to som ble brakt til sykehus for sjokk er bedre og har blitt utskrevet og er hjemme igjen. Menigheten der de bor har hjulpet til å fikse huset, og de fikk takplater gjennom noen norske givere. Menigheten prøver å finne en ugift jente med hjerte for disse barna som kan bo med dem og ta seg av dem.

Det er mye omsorg her. Mange som hjelper mange. I forrige uke møtte jeg noen representanter for en kvinnegruppe - eller jeg kan kanskje kalle det en kvinnekoalisjon, for de er mange og består av flere mindre grupper. De organiserer småhandel, og fungerer som et kollektiv, såvidt jeg forstod. De samler overskuddet, og en viss andel går til å hjelpe de som trenger det mest. Ni representanter for denne koalisjonen kom på besøk her jeg bor så vi kunne bli litt kjent. Hver og en av disse kvinnene hadde tatt til seg to-tre-fire foreldreløse barn, i tillegg til sine egne. Ingen av disse kvinnene hadde fortsatt en mann. Noen av mennene var drept. Andre hadde jaget konene sine etter at de var voldtatt.

Men de hadde seg selv og barna sine, og noen andres barn... Og de hadde hverandre. Hun ene hadde fått to nye barn nå nylig da ei venninne hadde dødd - uten mann eller annen familie igjen. Men søsterskapet står sterkt, og venninna tok de etterlatte barna til seg.